Skolelos

2. Implementering

  • Lære opp organisasjonen i utøvelsen av tiltaket.
  • Sørge for at Skolelosen(e) får nødvendig opplæring.
  • Sette tiltaket ut i drift.

Mange av ungdommene Skolelosen skal jobbe med vil ha sammensatte utfordringer som krever tverrfaglig innsats. Skal Skolelosen kunne koordinere oppfølgingen på en god måte, må han/hun ha god kjennskap til hjelpeapparatet og den kommunale strukturen. Skolelosen må også være bevisst sin egen kompetanse, og når andre instanser er mer egnet til å hjelpe. Til slutt krever det at det øvrige hjelpeapparatet i kommunen er bevisst Skolelosens rolle. Vi anbefaler at Skolelosen, sammen med den som har implementeringsansvar kartlegger kommunens organisering og aktuelle samarbeidsaktører. Det vil også være verdifullt å gjennomføre et dialogmøte med de ulike samarbeidspartnerene.

Mye av opplæringen er lagt opp som selvstudium. Vi anbefaler at Skolelosen får 1 lesedag i måneden det første halvåret.

Skolelosmodellen skiller seg betydelig fra vanlig miljøterapeutisk arbeid, og den første perioden hvor de nylig lærte ferdighetene skal settes ut i livet er en sårbar fase. Skolelosen vil utvilsomt møte på hindringer og utfordringer av ulik art, og det vil være lett å vende tilbake til mer tradisjonelle arbeidsmåter. Her er lederstøtte og -tilrettelegging avgjørende for å lykkes.

En Skolelos vil være prisgitt ungdommenes kontaktpersoner i barnevernet ettersom disse oftest vil foretar henvisningen. Det er derfor avgjørende at de kjenner til visse sentrale aspekt ved ordningen.